<<  Tilbake til nyhetsliste

Konflikthåndtering – hvordan sikre godt samarbeid?

onsdag, 24 oktober 2012 14:12   Ellen Tønjum Moldskred

I skikkelig høstvær en mørk og fuktig oktober-ettermiddag fikk Oda-Nettverk-damer mange lyspunkt i en fullsatt CapGemini-sal. Marga Dijkman fra The Arbinger Institute Scandinavia holdt et strålende foredrag med tema «Konflikthåndtering - Et nytt blikk på konfliktløsning og grunnlag for godt samarbeid og samspill»

Konflikthåndtering – hvordan sikre godt samarbeid? Modell fra The Arbinger Institute Scandinavia

Anerkjennelse eller hindring?

Med knall rød skjorte og et stort smil gir Dijkman oss et helt nytt språk. Modeller av «boksen» lar oss beskrive hvordan vi ser på andre mennesker, og forholder oss i relasjon til andre. En ting er hva vi gjør på overflaten, vår adferd. Ting vi sier og gjør, f.eks kommunikasjonsverktøy vi tar i bruk. Men menneskene vi lever sammen med og jobber sammen med, merker først og fremst det som ligger under overflaten. Det Arbinger kaller for grunnleggende innstilling. Vi snakker om å befinne seg ute av boksen, og å se andre personer som de er, som personer. Det motsatte er å være i boksen, og der vi ser en annen som et objekt - som en hindring, som et redskap, eller eventuelt som et irrelevant element.Marga Dijkman fra The Arbinger Institute Scandinavia

Et godt eksempel er en samtale mellom en coach og en klient:
-hvordan er lederen din, er hun veldig smart med mennesker?
- Nei, hun er en katastrofe, klossete i uttrykksmåten, og gjerne litt ubetenksom. Men det gjør ikke så mye, jeg tenker bare at hun har litt dårlig tid eller en dårlig dag.
- men sier hun alltid ja til deg?
- Nei, hun stiller ofte spørsmålstegn ved det jeg gjør. Men hun vil alltid at jeg skal lykkes. Hun er ute av boksen ovenfor meg. Jeg tror det er derfor jeg ikke føler meg angrepet av henne.

Er løsningen å alltid dele informasjon?

- Hvordan havner vi i boksen? spør Dijkman. La oss si at jeg kommer over noe viktig informasjon. Som jeg ser er viktig for andre også. Dersom jeg er ute av boksen, så kan jeg få en innskytelse om å dele denne informasjonen med noen. Men om jeg likevel blir sittende på informasjonen, kan jeg gå inn i boksen. Jeg trenger å rettferdiggjøre at jeg velger å la være det jeg opprinnelig synes var rett å gjøre overfor en annen. Da kan jeg begynne å se den andre som en konkurrent, eller en trussel, hun kan ta noe fra meg. Egentlig burde hun ha funnet fram til denne informasjonen selv, i hvert fall burde hun ha spurt om det. Jeg kan også gjøre dette om til tanker om meg selv, jeg har jobba hardt, jeg har det så travelt, jeg har ikke tid til å gå rundt og dele. Når jeg går i boksen ser jeg ikke meg selv, andre eller situasjonen helt klart. Jeg forvrenger virkeligheten. Og jeg skjønner det ikke selv. Det er dette som er selvbedraget.

Er løsningen til dette å gå rundt og dele alt alltid? Må jeg alltid gjøre alt jeg føler jeg vil gjøre for andre? Nei, det viktige er å bevare ønsket om å hjelpe. Jeg trenger da ikke gå i boksen for det. Man kan da hjelpe en annen gang. Det viktigste er å se den andre personen som en person.

Over eller under - bokser vi bærer med oss

Ute av boksen ser jeg meg selv og andre som likestilt. Vi teller like mye. Det betyr ikke at vi er enige, men jeg er villig til å lytte. Det finnes ulike måter å gå inn i boksen, man kan heve seg over noen, eller senke seg under noen. Man kan også gå inn og ut av boksen og heve seg over eller senke seg i forhold til en og samme person, alt avhengig av tidspunkt og situasjon.

Når man hever seg over noen, så tenker man «Jeg er bedre enn». Den tanken følges ofte av «jeg fortjener». Og hva er det du fortjener? Fortjener du mer enn noen andre?

En annen måte å gå inn i boksen og forholde seg til noen er å senke seg under dem. jeg er ikke like god eller like mye verdt som andre. Jeg går i «mindre enn boksen». Dukan da ofte ta på deg en maske om «jeg må bli sett som».

Dijkman understreke dette ved å gi et glimrende eksempel med henne selv som subjekt. «Noen ganger kan jeg gå i bedre enn boksen som coach, hvis jeg møter noen som "truer" bedre enn boksen min. Da blåser jeg opp min egen fortreffelighet, for "jeg kan forstå mennesker", og jeg kan jo virkelig coache. Jeg fortjener flere kunder og høyere honorarer». Er det noe jeg i vrkeligheten ikke er i disse tilfellene, så er det "en coach som forstår seg selv og andre mennesker". Snarere tvert i mot. Og selv om jeg er faglig dyktig, gjør det meg ikke til et bedre menneske enn andre.

Du havner ikke nødvendigvis i bedre-enn-boksen av å ha god kompetanse eller lang fartstid. Om du er i boksen eller ikke, kommer an på hvordan du bruker det at du har stor faglig kompetanse. Du kan bidra til å øke andres kompetanse.

« Eller jeg kan gi å mindre enn boksen,når jeg møter noen virkelig dyktige coacher, med lang fartstid. Da må jeg virkelig ta meg sammen, de kan jo så mye mer enn meg. Egentlig burde jeg bare slutte, hvem tror jeg at jeg lurer, jeg må gi meg før jeg blir avslørt».

Så hvordan opptrer du når du er i bedre-enn boksen? Du lytter ikke, du er arrogant, og du avbryter. Hvilde reaksjoner kan din «bedre-enn-boks»sette i gang hos andre? Det kan gi distanse, irritasjon, mindreverdighetskompleks, provokasjon, passivitet eller forsvarsposisjon. Det er noen ting boksen får oss til å gjøre, og eller ikke klare å gjøre. Og boksen får ofte andre til å gå i sin boks. Bokser på arbeidsplassene er utrolig ressurs- og kostnadskrevende.

Hvordan vet du at du er i boksen?

Problemet med boksen er at du ikke vet at du er i boksen - for alt du tenker og føler gir mening. Det er din måte å rettferdiggjøre deg selv på. Derfor har Arbinger satt opp en liste med typiske ting man gjør og opplever i boksen. Røde flagg å se opp for, og som kan få deg til å spørre om du kanskje er i boksen, og dermed bidrar til problemet.

Typiske tegn på at du er i boksen:

  • Blåse opp andres feil
  • Forsvare seg
  • Bebreide med tanker og følelser
  • Tenke i rett/feil
  • Bli selvfokusert
  • Føle meg som et offer
  • Overdrive forskjeller

Hva jeg sier og gjør når jeg er i boksen:

  • Argumenterer
  • Eskalerer
  • Blir stille
  • Blir utålmodig
  • Er enig utad, men handler ikke
  • Aggressiv
  • Lytter ikke
  • Irritert
  • Er påtatt hyggelig
  • Sier ikke hva jeg mener

Boksen på jobb

På mange arbeidsplasser er det helt vanlig at ulike avdelinger er i boksen overfor hverandre. Dette kan vi kjenne igjen, ved å lytte etter uttalelser som "Salg er bare opptatt av seg og sitt. De har ingen respekt for vår tid og prosedyrer. IT gjør seg vanskelige, de skjønner ikke helhetsbildet. Aministrasjon er lite smidige, de er uprofesjonelle. Mens vi derimot, det er vi som kan ting, vi har skjønt det viktige, det er vi som er profesjonelle." Og problemet er at når vi ser andre mennesker og andre avdelinger på denne måten fra boksen, får det oss til å gjøre eller la være å gjøre en hel rekke saker som virker å gi mening, men som i virkeligheten bidrar til problemer for bedriften. Og slike konfliktallianser kan koste alt fra 25.000 KR mellom to personer, til 20 millioner USD per år!

Som avslutning av et interessant foredrag avrunder Marga Djikman med tommelfingerregelen for hvordan du vet om du er i eller ute av boksen på jobb. « I boksen fokuserer jeg på andres påvirkning på meg». «Ute av boksen fokuserer jeg på min innvirkning på andre».

Ønsker du å vite mer kan du gå inn på arbinger.no. Der finner du både artikler om modellene og metodikken, og også bokanbefalinger til videre lesning. Arbinger arrangerer også en todagers workshop med trening den 28&29 november, der prisen er kr 5.900,-. Du som Oda-medlem får 20% rabatt. Anbefales!

Klikk her for pdf av presentasjonen finner du her.

Vi vil også ønske velkommen til Teknisk Nettverkstreff om IP-nettverket hos Software Innovation 30.oktober, det er fortsatt ledige plasser.

K2_MORE_IN_THIS_CATEGORY << Forrige Neste >>
Vi er nå 9471  medlemmer